Muligens en turistfelle, men en felle man gjerne lar seg fange frivillig i. Taxi er trygt (dersom hotellet bestiller), derfor taxi direkte til klubben. Rytmene høres ut på gaten. Det er bare å la det stå til. Vennlig stemning. Godt øl. Fornuftige priser. Stort trøkk.

Alle som er glad i rytmisk musikk og som hadde gleden av å oppleve Club 7 på Kongen i glansdagene på 60-tallet forstår hva jeg mener. Atmosfæren var svett og elektrisk. Lar man seg ikke rive med av dette har man avgått en tidlig død uten selv å være klar over det.

Behovet for å trekke luft ble påtrengende etter en stund. En form for vektere var plassert ute på gaten. Trygt. Så langt kan dere gå den veien - så langt kan dere gå den. Høres kanskje teit ut i ettertid, men føltes helt riktig der og da.

Vi var bare 3 - 4 stk fra vårt reisefølge der den kvelden. Ryktet spredde seg fort i flokken og neste kveld kjørte vi like godt hele bussen opp foran klubben, uten at noen ble sure av den grunn. Man skal som kjent aldri forsøke å gjenta en suksess. Fallhøyden blir for stor. Her var det ingen fare! Musikerne skiftet på og trøkket var der. Om det skal karakteriseres som etnisk eller rock'n roll, vet jeg ikke. Men rocka var det, det vet jeg!